Laurdag....jeg nyter en kaffekopp....og ei kalkpille. Fortreffelig kombinasjon av natur mot natur, smeltet sammen i en ikke helt heldig symbiotisk smaksopplevelse. Jeg har ellers svelget meg gjennom dagens første dose av vitaminer, mineraler og medusiner, og nå er det jo ikke plass til frokost.

Men hva gjør vel det, jeg lener meg til en skikkelig bra røverhistorie jeg fikk fortalt av min venninne Ingunn som kunne fortelle at hennes søster i England som driver i helsekostbransjen hadde truffet på en kvinne som påsto at mat var for pyser. Man trang slett ikke å spise, all den næring man trenger er i lufta, så det er bare å ta dype åndedrag og kjenne hvor godt det er! Ironisk nok er dama gift med en kokk...Hvor lenge, spør jeg meg.

Jeg får sitte her å puste inn litt næring en halvtimes tid, så kanskje jeg får plass til litt deilig havrevelling....(Jeg kaller det det, men egentlig er det jo bare tapetlim). Arvingen min mener at han kanskje skal bli Doktor istedenfor Baker, så han fikk tilbud om å sette sprøyta med blodfortynnende på mor si. For å si det sånn så sitter han nu litt blek i sofaen og foretar noen nye karrierevurderinger...... God formiddag!