tirsdag 16. mars 2010

Kjeksdamen slår til igjen!


Bare kort innom for å fortelle om mine husmoderlige utskeielser en tirsdag formiddag....jeg mangler bare en liten transistorradio og et forkle, så hadde jeg følt meg litt sånn 50 talls. Frisk og uthvilt mor står og nynner på kjøkkenet mens hun baker Chocolatechip cookies til arvingen kommer fra skolen....
FOR: Jeg skal på ingen måte slutte med å være bollebakende og vaniljeduftende husmor. Det er mulig jeg står i fare for å bli skranten og slapp i skinn og sinn, men sjela mi skal for alltid forbli god og rund!

Jentene til ei venninne har alltid kalt meg for "kjeksdamen". Det synes jeg er en betegnelse det dufter sukker og kanel av!!! Juni og Tilde: En dag dere kommer fra skolen og minst venter det skal dere finne et spor.............. ;-)

Oppskrift:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/lokalen_pa_nett/1.223584


NÅ: Ut i solen!

mandag 8. mars 2010


Jeg må si at jeg med en viss ydmyk forundring gleder meg over alle de positive tilbakemeldingene jeg får på bloggingen min. Jeg koser meg stort over endelig å ha funnet en arena som passer meg og min utrykksform utmerket (samt mine sterke tendenser til tidvis latskap og manglende utholdenhet) - uforpliktende tilbakelente skråblikk, men ikke helt uten alvor. Jeg kan skrive det jeg vil, når jeg vil, det er ingen som forventer noe, intet skal presteres eller leveres. Det skal bare gjøres når det passer MEG. Det meste annet i hverdagen skal jo gjøres når det passer alle andre. Imidlertid er det ikke helt uten påholden penn jeg får utløp for mitt behov for å eksponere meg.(For jeg må jo være ærlig å si at hvis ikke det hadde gledet meg og glødet i meg det enkle faktum at jeg liker å bli sett - bli lest - så hadde jeg funnet på andre måter å markere meg på.)Vil vi ikke alle bli sett? Bli lagt merke til, om enn bare litt? Det er ikke alle unnt å oppleve "15 minutes of fame", men her i mitt lille Bloggunivers har jeg hovedrollen og scenografien 24/7. Men det finnes fallgruber - for hva skal skrives, og hva skal for evig ligge kun i pennen som et lett trykk uten spor? Hvis man skal formidle noe som betyr noe må man by på seg selv. Det er kan hende ikke alltid like vakkert, men det er ikke viktig så lenge det er sant. Utfordringen for min del koker ned til å klare å være personlig uten å være privat....

onsdag 3. mars 2010


Det er noe som ikke fungerer helt som det skal altså...jeg leverte min sønn på skolen og dro rett til butikken for å skaffe til veie rikelig med Rugsprø og Ryvita. Men hva skjer? Jeg kommer hjem UTEN rugsprø og ryvita.....Ikke akkurat ei bombe vil vel invidde hevde, men jeg later som jeg ikke hører det! Jeg trøstedrikker Malabar med helmelk og samme kan det være.

Jeg har fridag, og skal bruke den på trening hadde jeg tenkt. Jeg er bare så lei av den tredemølla altså, men jeg tør ikke bevege meg inn i salen - jeg er redd jeg havner i en eller annen halsbrekkende kroppsformasjon jeg ikke kommer ut av ved egen hjelp. Benet og foten er ikke bra, delvis lammelser i foten gjør at jeg til tider føler meg som en krysning mellom John Cleese og Mr. Bean, ispedd en touch av Bridget Jones etter første daten med mr. Darcy. Gangelaget er markant komisk - og da jeg her om dagen skrudde opp tempoet litt i overkant på mølla var jeg meget takknemlig for at jeg var alene!Jeg ble regelrett feid av banen gitt....

Jeg har engang i tiden følt meg som dronninga av aerobic salen - men akkurat nå er jeg bare ei lita kjeller rotte som piler rundt, redd for å bli sett. Men bare vent, jeg skal få skikk på beingrinda, og da skal jeg danse, danse, danse!!!

tirsdag 2. mars 2010

PÅ EN GOD DAG

Første dag på jobb, og hvilken start på arbeidsvåren det ble! Jeg ble møtt av en flaske rødvin på kontorpulten min med hilsen fra verdens søteste og beste kollega, elevene var flinke og arbeidsomme, og det har vært strålende sol!

Når jeg sitter her og kjenner etter hvordan dagen har satt spor blir jeg enig med meg selv om at det er på tide å friskemeldes. Jeg friskemelder meg herved fra tittelen "sykelig overvektig". Javisst er jeg overvektig, men jeg har tatt steget ut i de friskes verden. Ikke fordi noen har sagt at jeg kan, men fordi jeg vil. Operasjonen er et tilbakelagt stadium, og i min lille enkle hverdag føler jeg at jeg lever og spiser og trener så normalt jeg kan. Operasjonen skal ikke lenger få ta særlig plass i livet mitt, og jeg er klar for å stå på egne ben helt uten noen form for diagnoseplattform. Jeg er bare meg. På vei. Og snart er det vår!

CC Cowboys: "På en god dag"

http://www.youtube.com/watch?v=K1CQH7Dfhvw

mandag 1. mars 2010

MAT!


Jeg vil skrive om mat....alle som kjenner meg vet at jeg er veldig optatt av mat, ikke bare av å spise den, men mest lage og ikke minst servere den til andre. Jeg elsker å kreere ved kjøkkenbenken, og har ikke tenkt til å slutte med det - det har bare dukket opp noen nye utfordringer. Litt flere hensyn å ta, litt mer å passe på, men et hav av spennende muligheter når alt kommer til alt. Jeg nevnte tidligere at når man har tatt denne operasjonen blir man veldig optatt av at maten skal være tilfredstillende. Jeg synes egentlig det er et ganske godt uttrykk som jeg har tatt med meg fra min gode venninne og "medopererte": Frøken Gyldenblom. Men HVA er egentlig tilfredstillende i matveien for meg? Ikke noe som ligner bildet over iallefall...Det har tatt meg noen uker å finne ut hva jeg kan og ikke kan spise, og hvilke nye varianter av det daglige norske kosthold jeg kan forholde meg til uten å dø av kjedsomhet. For ærlig talt - den norske brødblingsen kan med fordel kles om. Men ikke kan jeg spise brød heller - og jeg er bekymret for å havne blant gruppen av kollegaer jeg liker å omtale som "magerostmaffiaen." Rugsprø med magerost. Dag ut og dag inn. Man blir ikke lykkelig av det??? Og lykke er et must for meg, om det så bare handler om enkel hverdagslykke i form av en niste som smiler til meg.

Så hva gjør man? For min del blir det ulike varianter av knekkebrød til frokost, og salat til lunsj. Men først til frokosten. For å skape litt enkel lykke må man ha følgende for hånden: GOD sort pepper på en kvern som fungerer. Balsamicoeddik, gjerne av sorten som er laget på fiken. Parmessanost. God leverpostei, romanosalat,vårløk, aivar (paprikapuré på glass), cottagesheese, gode tomater, avocado, økologiske sitroner, roastbeef, kalkunskinke eller annet magert pålegg. Jeg kan ramse opp i fleng, men vi tar dette litt etter hvert mine venner - for dere kunne saktens trenge et oppsving i blingsehaugen dere også!!!

Altså: (Enkelte av forslagene passer kanskje bedre som sen lørdag/søndagsfrokost, men alt er en vane...) Man tager sin Ryvita eller sitt Rugsprø. Kjærlig danderer man etter behag:

1. Romanosalat, parmessanost i lubbne remser, rundhåndet med nykvernet pepper, en kledelig dæsj med tykk balsamico. Det er litt sølete å få i seg kanskje, men meget deilig!

2. Den enkle varianten leverpostei med rikelig med tykke tomatskiver med masse nykvernet pepper, litt havsalt og revet sitronskall og finhakket vårløk.

3. Bre over skiva med Aivar, (fåes i ulike styrkegrader)kle den med roastbeef og garner med tynne skiver med avocado og vårløk.

4. Mos avocado med litt sitronsaft, litt havsalt og godt med pepper. Bre rundhåndet over den stakkars tynne skiva. Legg på kalkunfillet og dander til sist med et par syltynne skiver med appelsin.(uten skall). Topp med litt balsamico.

5. Cottagecheese, en dæsj lettmajones, tunfisk, nykvernet pepper, havsalt, balsamico, dill, finhakket løk, finhakket paprika. Mortet rosé pepper. Deilig, deilig guffe!

6. En god, sterk ost, søte gode tomater i lubne skiver, balsamico og et lite dryss brunt demerasukker.


SE DET, knekkebrødet blir aldri det samme etter dette! La deg inspirere til nye varianter - og hvis du MÅ er det selvfølgelig lov til å snike inn ei og annen knekkebrødskive med brunost!!!

Man kan selvfølgelig ikke ha alt av ingredienser tilgjengelig hele tiden, men det går an å veksle mellom et par. OG, jeg er ganske sikker på at du får i deg både sunn og næringsrik mat som smaker og er MEGET tilfredstillende!! ;-)

Men NÅ er det på tide med middag. Det får vi ta mer om en annen dag!