onsdag 24. februar 2010


Er det mulig??? Hvordan kan det ha seg at man setter av sted til "nærbutikken" (les Polet)for så å glemme sitt egentlige ærend? Sånn går det når man tar med sin kjære mor på adspredelse. Man havner på café og lettere shopping, og vips er viktigere ting ute av sjel og sinn. Og istedenfor å komme hjem med 2 liter Douro returnerte jeg til basen med ca 500 gram grått tekstil i form av en ny topp. Jeg storkoser meg nemlig over å slippe å handle i de grusomme BIG avdelingene (ALDRI mer ekle syntetiske tekstiler med sekkefasong og stygge trykk!!!) - og selv om kirurgen sa "ikke shoppe klær enda" da jeg forlot sykehuset er de ordene bare som et ullent ekko i mine ører..."At det var??" Det skal sies at jeg KUN har kjøpt 4 magre plagg for å ha noe å krympe i, eller som min søte mor sier "Du TRENGER noe for å løfte deg litt nå jenta mi". Full av kloke råd den kvinnen!!!

Forøvrig kan jeg anbefale en tur til cafeen vi var på i dag - "Bare Barrista" er en liten oase for en sann kaffe elsker. I dag fikk jeg servert en dobbel latte med chili, og det var sinnsykt godt! Eller "tilfredsstillende" som frøken Gyldenblom ville sagt. (Etter operasjonen er det jo LITE som gjelder, sånn at man blir veldig opptatt av at det lille man inntar skal være ren nytelse og en sann tilfredstillelse. Det er faktisk slik...)

Nå skal jeg gå og iverksette en tilfredstillende middag bestående av renskåret svinekjøtt og wokgrønnsaker i garlic and sweet chili! Heldigvis har jeg en unge som er vant til både det ene og det andre i matveien, vi snakker jo om gutten som går under navnet "fiskegutten" På Ica og Meny. "Kan ikke jeg værsåsnill å få en fjellørret da mamma, siden det er lørdag???" Sjarmis, my boy.... (En time senere: "Mamma, jeg likte ikke den maten!")

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar